Mai ble fort til September

Forrige innlegg ble skrevet før vi dro hjem fra Kypros. Den kvelden fikk jeg kraftige mage smerter som jeg tok for å være noe dårlig mat..

det var det ikke, skulle det vise seg.

Nå er det snart slutten av september og jeg er fremdeles hjemme.

Magesmertene viste seg å være galle-stein og kraftig infeksjon i galleblæra. Jeg visste knapt nok hva jeg skulle med ei galle blære, eller at jeg i det hele tatt hadde ei..

To dager etter hjemreise i Mai, så var vi med svigers. Vi skulle i konfirmasjon. Det er skjelden jeg får bli med på slike tilstellinger da min turnus bruker å komme i veien.. Men denne gangen såg det lovende ut.. til å begynne med…
Vi koste oss med spekemat og øl på lørdagskvelden og jeg var rimelig fornøyd med tilværelsen 🙂
Men på natta så merket jeg at jeg ble litt uggen, på en måte oppblåst, i magen. Dette ble bare verre go verre så jeg stod opp så ikke Tone skulle våkne også.
Jeg la meg på sofaen på stua i påvente at magesmertene skulle gi seg.. Det gjorde de ikke denne gangen.
Min svigerfar stod opp og kom ut på stua og såg med en gang at jeg var ikke helt i form.

Han ringte legevakta, og ville ha meg ned til lege. Men de mente at det var bare å drikke litt brus, så ville det løse seg.. Jeg var såpass i ørska at jeg tok det for god fisk, og ville ha brus. Men svigers ville ikke gå med på den enkle løsninga.. Han ringte igjen, og fortalte hva han mente med denne løsninga, og oppførselen til personen i andre enden, og forlangte at en lege skulle se på meg.
Etter å ha kommet ned på legevakta, og en kyndig person fikk sett på skrotten så var han ikke sen med å konstatere at denne kroppen måtte på sykehus.
Ambulanse ble rekvirert, og brusa stod fremdeles på stuebordet på Grøa, urørt 🙂

Jeg er generell ikke så glad i sprøyter og stikk, men etter det siste halve året, så er det ingen sak. Jeg har fått mer stikk enn det er hull i en sil.

I år var det også 8 år siden jeg var hjemme på 17.Mai, så jeg hadde gledet meg til det. Men det ble ikke helt som planlagt nei.. Jeg ble sendt hjem fra sjukehuset på perm 16.Mai, men det er jo for å spare penger.. Så jeg ble liggende i senga hjemme å verke til jeg tro tilbake til sykehuset 18.Mai.

Det ble etterhvert bestemt at jeg skulle fjerne hele galleblæra. Infeksjon jeg hadde var så pass kraftig, og steinene i blæra gjør at sannsynligheten for at jeg får disse problemene igjen er stor.

Jeg fikk time til operasjon i Molde første uka i November. Det var hinsides lenge til, og ikke mye aktuellt for min del. Jeg tok ett lite nettsøk, etter forskjellige råd jeg fikk fra andre.
Jeg endte til slutt opp med å få time i Volda, 10.Aug og var meget happy for det.

Alt gikk meget lovende helt til en mandag i slutten av Juli, da kom plagene tilbake for fullt.. Jeg skulle jo selvfølgelig ikke søke hjelp, men ligge å vente. Dette gikk fra mandag til onsdag, da var det bare å innse at jeg måtte til lege. Der ble det tatt prøver, som viste høye verdier, men ikke alarmerende høye. Så jeg ble sendt hjem, for så å dra tilbake på fredagen for nye prøver. Disse prøvene var noe helt annet, og jeg ble igjen sendt rett på sykehuset.
Denne gangen var det infeksjon også i galleganger, som ikke er så bra. Dette kunne gått riktig ille, i verste fall.

Men jeg ble igjen satt på hestekurer som heldigvis fungerte denne gangen også.
Jeg var litt bekymret for operasjonstimen min i Volda 10.Mai, men kirurgen i Molde kunne forsikre meg om at det ville ikke bli noe problem.
Onsdag 9.Aug kom, og jeg fikk en telefon fra sykehuset i Volda. Jeg skjønte med en gang hva det gjaldt, for jeg trodde ikke helt på denne karen i Molde som mente at dette gikk som planlagt.

Kirurgen i Volda fortalte at pga av infeksjonen som jeg hadde hatt, så måtte jeg vente 6 uker for de ville operere. Dette pga hevelser, og problemer som kan oppstå i nærheten til der det har vært infisert. Så for å være sikker på at ikke de skulle få alvorlige problemer under operasjon, så var det tryggest å utsette.
Jeg var jo selvfølgelig enig i det, selv om jeg hadde sett for meg at dette nå snart skulle være over.

Jeg fikk da ny time i Volda 19.Sept. Det er selvfølgelig 6 dager før elgjakta, som jeg da går glipp av 🙁
Men jeg får iallefall tatt ut denne blæra som lager så mye styr.

Operasjon gikk greit. De fikk en del problemer pga arrvev og rester etter infeksjonene jeg hadde hatt, og store steiner. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis jeg hadde operert tidligere..
Nå har vi kommer til 22.Sept, og jeg sitter på verandaen å ser på bilder som kommer inn fra viltkamera jeg har oppe i fjellet.. Hjorten står bare å ler etter meg som må sitte her å gro 🙂